Folketrygdens stønadsordning (Helfo refusjon) anses som sekundære til annen lovgivning, og er et supplement til det offentlige tilbudet i (fylkes)kommunen. Eksempler på unntak fra hovedregelen ser du i flytskjemaet ovenfor.

• Har delt bekymringen med helsestasjonen eller barnehagen?
• Har du sjekket mulighetene for å få (spesialpedagogisk) veiledning fra bydelen eller kommunen?
• Har du sjekket mulighetene for å få logopedisk veiledning fra bydelen eller kommunen?
• Er det satt i gang systematiske tiltak rundt barnet?
• Responderer ikke barnet på tiltakene slik som forventet? Du som forelder kan be om at Pedagogisk- Psykologisk tjeneste (PPT) foretar en sakkyndig vurdering av barnets behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller individuelt tilrettelagt opplæring i skolen.
• Dersom PPT anbefaler hjelp til språk og kommunikasjon i sin sakkyndige vurdering, skal bydelen/kommunen fatte et vedtak basert på denne. Det betyr at kommunen plikter til å oppfylle det som står i vedtaket. I vedtaket står det hva hjelpen skal inneholde, hvordan den skal organiseres, hvilket omfang hjelpen skal ha og hvilken kompetanse de som skal gi hjelpen bør ha. De som gjennomfører hjelp til barnet er ofte spesialpedagoger eller støttepedagoger med den aktuelle kompetansen. I vedtakene står det sjelden at barnet har behov for logopedisk kompetanse. For at barnet skal ha rett på logoped gjennom kommunen, må PPT vurdere at det er til barnets beste i sakkyndig vurdering og kommunen må deretter fatte et vedtak.

• Får barnet god spesialpedagogisk oppfølgning i barnehagen/skolen? Da er det ikke sikkert at barnet har behov for direkte logopedisk hjelp i tillegg. For eksempel når "laget" rundt barnet gjennomfører systematisk og målrettet språkstimulering skreddersydd det enkelte barn. Dersom (spesial)pedagogen allerede gjennomfører de tiltakene som en logoped hadde gjort selv, er det ikke nødvendig med "dobbeltarbeid" med privatpraktiserende logoped.
  
• Har barnet og "laget" rundt behov for spesifikk logopedisk kompetanse utover generell spesial- eller pedagogisk kompetanse for å skreddersy tiltakene? Da kan det være behov for direkte logopedisk behandling, i tillegg til spesialpedagogisk hjelp/ individuelt tilrettelagt opplæring.
• Har barnet et kommunalt logopedtilbud til uttalevanskene eller stammingen? I mange tilfeller kan kommunalt lavterskeltilbud bestående av veiledning til andre fagpersoner eller foreldre, være tilstrekkelig for å avhjelpe barnets vansker. I andre tilfeller vil barnet ha behov for mer intensiv og direkte logopedisk behandling. Dersom tilbudet fra kommunen ikke anses å være tilstrekkelig eller ved lang ventetid/opphold på tilbudet, kan utgifter til logopedisk behandling dekkes av Helfo. Det forutsetter at språk-,tale-, og/eller kommunikasjonsutfordringen krever behandling eller etterbehandling som følge av sykdom, skade eller lyte. Det må i så fall fremkomme i legehenvisningen.